Å bygge en industrihall – viktige ting å tenke på før byggestart

Planlegging og behovsanalyse

Denne guiden er for deg som er bedriftseier, investor, eiendomsutvikler eller ansvarlig for en industribedrift og planlegger å bygge en ny industrihall, en lagerhall eller et produksjonsanlegg i Sverige. Vi går gjennom stegene i den rekkefølgen de vanligvis kommer, fra behovsanalyse til ferdig bygg, og tar opp spørsmålene vi oftest får fra kunder som står foran et industrielt byggeprosjekt.

Begynn med virksomheten, ikke med bygget

En industrihall skal tegnes rundt det som skal skje i den. Før noen diskuterer fasademateriale eller takform, må det være klart hva som skal produseres eller lagres, i hvilke volumer og hvordan gods, mennesker og kjøretøy beveger seg. En god behovsanalyse svarer på spørsmål som:

• Hvilke maskiner og produksjonslinjer skal stå i hallen, og hva veier og måler de?
• Hvordan kommer råvarer inn, og hvordan forlater ferdige produkter bygget?
• Hvor mye lager trengs, og skal det lagres på gulv, i pallereoler eller i automatiserte systemer?
• Trengs det traverskran, truckganger, vaskeplass, kjølerom eller spesielle miljøer for for eksempel næringsmidler eller kjemikalier?
• Hvor mange jobber i bygget per skift, og hvilke personalrom, kontorer og garderober kreves?

Hvordan velger man riktig størrelse og utforming?

Størrelsen styres av produksjonsflyten, ikke av et rundt antall kvadratmeter. En god måte å komme fram til riktig areal på er å tegne opp flyten som et enkelt skjema: inngående levering, mottak, råvarelager, produksjon, ferdigvarelager og utgående levering. Når flyten går i én retning, uten at gods krysser sin egen vei, blir hallen som regel både mindre og mer effektiv enn når arealet bestemmes først.

Et konkret eksempel: et verksted som plasserer portene for inngående og utgående levering på samme langside, kan få korte interne transporter, men risikerer trengsel på gårdsplassen. Plasseres de på hver sin gavl, blir flyten rettere, men tomten må da ha kjørbart areal rundt bygget. Slike valg påvirker både hvor stor tomt som trengs og hvordan hallen kan bygges ut senere.

Planlegg for framtidig utvidelse allerede nå

Mange bedrifter vokser ut av industrihallen sin raskere enn de hadde regnet med. Det er betydelig billigere å forberede en utvidelse i prosjekteringen enn å løse den i etterkant. Husk å:

• plassere bygget på tomten slik at det er plass til å forlenge hallen i samme retning som flyten
• velge et bæresystem og et rutenett som kan videreføres
• dimensjonere strøm, ventilasjon og vann med margin for flere maskiner
• gjøre gavlvegger som kan bli flyttet enklere og lette å demontere

Tilpass bygget til virksomhetens behov

To industrihaller med samme areal kan stille helt ulike krav. En lagerhall med høye pallereoler trenger fri takhøyde og et plant gulv med høy bæreevne. Et produksjonsverksted kan trenge prosessventilasjon, trykkluft, sluk og kraftigere strøm. Næringsmiddelproduksjon stiller krav til overflater som kan rengjøres og til atskilte rene og urene soner. Jo tidligere de spesifikke kravene kommer fram, desto færre endringer trengs senere i prosjekteringen.

Tomtevalg og grunnforhold

Grunnundersøkelse, geoteknikk og fundamentering

Grunnen under industrihallen avgjør hvordan den kan fundamenteres, og fundamenteringen er en av postene som kan variere mest i kostnad. En geoteknisk undersøkelse viser grunnens bæreevne, risikoen for setninger og hvor grunnvannet ligger. På leire kan det være nødvendig med peling, mens fast grunn eller fjell ofte gir enklere og billigere fundamentering.

For industrigulv er dette ekstra viktig. Tunge maskiner, punktlaster fra pallereoler og trafikk med trucker stiller høye krav til platen, og ujevne setninger kan gi sprekker og problemer med automatiske lagersystemer. Gjør grunnundersøkelsen før tomten kjøpes, eller i alle fall før budsjettet låses.

På tomter som tidligere har vært brukt til industri eller verksteder, kan grunnen være forurenset. Finn ut hvordan tomten har vært brukt tidligere og om det trengs en miljøteknisk grunnundersøkelse, siden sanering kan påvirke både tidsplan og kostnad.

Tilgjengelighet for lastebiler, transport og personale

En industrihall er avhengig av transportene sine. Kontroller tidlig at:

• lastebiler med henger kan svinge inn, snu og rygge til lasteporter uten å forstyrre annen trafikk
• det finnes oppstillingsplass for kjøretøy som venter på lasting
• gående ansatte og besøkende har en egen, trygg vei inn som ikke krysser truckenes kjøreareal
• det er nok parkering for ansatte og besøkende
• brannvesenet kommer fram til bygget

Reguleringsplan, byggerett og kommunale bestemmelser

Reguleringsplanen avgjør hva tomten kan brukes til, og hvor stort og høyt det kan bygges. Les planbestemmelsene nøye før tomten kjøpes. De angir blant annet formål, for eksempel industri eller næring, hvor stor del av tomten som kan bebygges, maksimal byggehøyde og hvor det ikke kan bygges i det hele tatt.

Spør også kommunen om tilknytning til vann og avløp, hvordan overvann fra tak og harde flater skal håndteres og om det er nok strømkapasitet i området. Strømkapasiteten er noe mange undervurderer. Hvis virksomheten trenger mye effekt, eller kjøretøyene skal lades på stedet, bør nettselskapet kontaktes tidlig, siden en utbygging av strømnettet kan ta lang tid.

Byggetillatelse og myndighetskrav

Byggesaksprosessen for en industrihall

Å bygge en ny industrihall krever byggetillatelse etter den svenske plan- og bygningsloven. I store trekk ser prosessen slik ut. Du kan lese mer i vår guide om byggetillatelse i Sverige.

1. Forhåndskontakt med kommunen: et tidlig møte med saksbehandleren viser om forslaget stemmer med reguleringsplanen og hva kommunen vil se i søknaden.
2. Søknad om byggetillatelse: søknaden sendes inn med dokumentene kommunen krever, normalt situasjonsplan, plantegninger, fasadetegninger og snittegninger.
3. Vedtak om byggetillatelse: når kommunen har vurdert søknaden, fattes et vedtak, som deretter kunngjøres før det blir rettskraftig.
4. Teknisk samråd: byggherren, den kontrollansvarlige og kommunen går gjennom hvordan prosjektet skal gjennomføres og hvilke tekniske dokumenter som trengs.
5. Igangsettingstillatelse: byggingen kan ikke starte før kommunen har gitt igangsettingstillatelse.
6. Ferdigattest: bygget kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest.

En industrihall krever nesten alltid en sertifisert kontrollansvarlig, og prosjektet skal ha en kontrollplan som viser hvordan kravene kontrolleres under byggingen. Du kan lese mer om rollen på vår side om kontrollansvarlig etter PBL.

Nødvendige dokumenter

I tillegg til tegningene for byggetillatelse trenger kommunen før igangsettingstillatelsen som regel tekniske dokumenter som konstruksjonsdokumentasjon, en brannkonseptbeskrivelse, opplysninger om ventilasjon og energi samt et forslag til kontrollplan. Hvilke dokumenter som kreves, avgjøres i det tekniske samrådet, men det lønner seg å ha dem klare slik at igangsettingstillatelsen ikke blir forsinket.

Svenske byggeregler og tekniske krav

Bygget skal oppfylle de tekniske kravene som følger av den svenske plan- og bygningsloven og Boverkets forskrifter. For en industrihall handler det først og fremst om:

• Bæreevne og stabilitet Bæresystemet skal tåle snølast, vindlast og lastene fra virksomheten.
• Sikkerhet ved brann Brannceller, rømning og vern mot brannspredning.
• Hygiene, helse og miljø For eksempel ventilasjon, dagslys og fukt.
• Energibruk For de delene av bygget som varmes opp.
• Tilgjengelighet For personer med nedsatt bevegelses- eller orienteringsevne.
• Vern mot støy Der det er relevant.

Brannsikkerhet

Brannsikringen påvirker ofte utformingen mer enn mange tror. Hallens størrelse, hva som lagres og hvor mange som jobber i bygget, avgjør hvordan det må deles inn i brannceller, hvordan rømningsveiene skal se ut og om det trengs sprinkler eller brannventilasjon. Lagring av brennbart materiale i høye reoler stiller høyere krav enn et verksted med lite brennbart materiale. La en brannrådgiver komme inn tidlig, slik at brannsikringen kan bygges inn i planløsningen i stedet for å løses med dyre tiltak i etterkant.

Tilgjengelighet og arbeidsmiljø

Kontorer, personalrom og innganger skal være tilgjengelige, og for noen prosjekter trengs en uttalelse fra en sakkyndig innen tilgjengelighet. Arbeidsmiljøet styres dessuten av de svenske arbeidsmiljøforskriftene om hvordan arbeidsplasser skal utformes. Det gjelder for eksempel dagslys og utsyn, støy, ventilasjon, garderober, toaletter og pauserom. Planlegg for disse kravene fra starten, siden de påvirker både areal og installasjoner.

Arkitektur og prosjektering

Arkitektens rolle i en industrihall

En industrihall er i bunn og grunn et verktøy for virksomheten, men den trenger likevel en arkitekt. Arkitekten oversetter behovsanalysen til en planløsning, plasserer bygget på tomten, tilpasser volumet til reguleringsplanen og utarbeider dokumentene som trengs for byggetillatelse. En gjennomtenkt utforming gjør også bygget lettere å få godkjent og bedre som ansikt utad mot kunder og ansatte.

En arkitekt for industrihaller sørger også for at helheten fungerer: at kontordelen får dagslys, at inngangen er lett å finne, at lasteportene ligger riktig i forhold til flyten og at det er plass til installasjoner i taket.

Arkitekttegninger, konstruksjonstegninger og tekniske dokumenter

Prosjekteringen av en industrihall resulterer i flere typer dokumenter:

• Arkitekttegninger Viser byggets utforming med planer, fasader, snitt og detaljer. De er grunnlaget for byggetillatelsen og for alle andre fag. Les mer om tegninger for byggetillatelse.
• Konstruksjonstegninger Viser bæresystemet, fundamenteringen og hvordan lastene føres ned i grunnen, med dimensjoner, materialer og festemidler. Konstruksjonstegninger for en industrihall utarbeides av en konstruktør og trengs før igangsettingstillatelsen.
• Installasjonsdokumenter For ventilasjon, varme, sanitær og elektro, se for eksempel VVS-tegning og elektro og belysningssystemer.
• Arbeidstegninger De ferdige dokumentene entreprenøren bygger etter, med eksakte mål, materialvalg og beskrivelser. Les mer om arbeidstegninger.

Samordning mellom arkitekt, konstruktør og tekniske rådgivere

De fleste problemer på en byggeplass skyldes ikke at én enkelt tegning er feil, men at tegningene fra ulike fag ikke stemmer med hverandre. Ventilasjonskanaler som kolliderer med takbjelker, porter som havner der konstruktøren har plassert et vindavstivningskryss, eller sluk som ikke stemmer med armeringen, er vanlige eksempler.

Derfor må prosjekteringen av en industrihall samordnes. Arkitekten holder sammen helheten, og alle fag arbeider ut fra samme grunnlag. En felles BIM-modell gjør det mulig å finne kollisjoner allerede på skjermen, og en 3D-visualisering hjelper bestilleren med å forstå og godkjenne forslaget før det er for sent å endre.

Konstruksjon og byggematerialer

Stålkonstruksjon, betong eller prefabrikkerte elementer

De fleste industrihaller i Sverige bygges med en av disse løsningene, ofte i kombinasjon:

• Stålkonstruksjon Søyler og takbjelker eller fagverk gir store spennvidder med lite materiale og er raske å montere. Det passer for mange lagerhaller og verksteder.
• Betongkonstruksjon Ofte som prefabrikkerte søyler, bjelker og veggelementer. Betong gir god bæreevne, god brannmotstand og vegger som tåler påkjørsel fra trucker.
• Limtre Et alternativ der man ønsker et bæresystem med lavere klimapåvirkning og et varmere uttrykk, for eksempel i en butikkdel eller en utstillingshall.

Valget styres av spennvidde, laster, brannkrav, tidsplan og budsjett. Prefabrikkerte elementer forkorter ofte byggetiden på stedet, noe som kan være avgjørende når en virksomhet skal flytte inn innen en bestemt dato. Vi har skrevet mer om valget mellom prefabrikkering og plassbygging.

Tak, fasade og isolasjon

Taket på en industrihall er en stor flate og har stor betydning for både energi og vedlikehold. Vanlige løsninger er platetak og tak med lav helning og tekking. Taket skal tåle snølast, dreneres sikkert og ofte bære ventilasjonsaggregater og kanskje solceller.

Fasaden lages ofte av sandwichpaneler med isolasjon mellom to stålplater, eller av betongelementer. Sandwichpaneler er raske å montere og isolerer godt, mens betong tåler mer nederst der trucker og kjøretøy kjører. En vanlig kombinasjon er betongsokkel med paneler over.

Fri takhøyde, spennvidder og laster

Fri takhøyde er målet fra gulvet til det som sitter lavest i taket, for eksempel bjelker, ventilasjon eller belysning. Det er dette målet som avgjør hvor høyt det går an å lagre, og derfor skal det bestemmes ut fra hvordan virksomheten faktisk skal bruke hallen. Et lager med høye pallereoler krever betydelig mer fri høyde enn et verksted.

Spennvidden avgjør hvor mange søyler som trengs inne i hallen. Færre søyler gir friere gulvflate og enklere flyt, men krever kraftigere takbjelker. En vanlig feil er å ikke ta med alle lastene fra starten. En traverskran, tunge installasjoner i taket, solceller eller et framtidig mesaninplan påvirker dimensjoneringen av hele bæresystemet og er vanskelige og dyre å legge til i etterkant.

Energi og bærekraft

Isolasjon og energieffektive løsninger

Den oppvarmede delen av en industrihall skal oppfylle kravene til energibruk. God isolasjon i tak, vegger og grunn, tette tilslutninger og godt valgte porter og vinduer reduserer varmetapet. Portene er en spesiell utfordring siden de åpnes ofte. Hurtigporter, sluser og luftporter kan utgjøre en stor forskjell i en hall med mye trafikk.

Tenk også på om alle deler trenger samme temperatur. Et kaldlager, et temperert verksted og en varm kontordel kan med fordel deles inn i ulike soner. Med energiberegninger kan man se hvordan bygget oppfyller kravene og hvilke tiltak som gir størst effekt.

Ventilasjon, oppvarming og belysning

Ventilasjonen skal tilpasses virksomheten. En lagerhall har andre behov enn et verksted der det sveises eller lakkeres. Med varmegjenvinning tas en stor del av varmen i avtrekksluften vare på. Oppvarmingen kan skje med for eksempel varmepumpe, fjernvarme der det finnes, eller strålevarme i taket, som varmer mennesker og gjenstander i stedet for det store luftvolumet under taket.

LED-belysning med tilstedeværelses- og dagslysstyring senker strømforbruket, særlig i lagre der mange arealer brukes sjelden. Lysinnslipp gjennom takvinduer eller vindusbånd gir dessuten bedre arbeidsmiljø.

Solceller og bærekraftige materialvalg

Det store taket på en industrihall passer ofte godt for solceller. Skal solceller installeres nå eller senere, må takkonstruksjonen dimensjoneres for den ekstra lasten, og det må være plass til vekselrettere og kabelføringer. Sjekk med kommunen om installasjonen krever tillatelse.

Bærekraftige materialvalg handler om å velge materialer med lavere klimapåvirkning der det fungerer, men også om å bygge en hall som varer lenge og kan tilpasses nye virksomheter. Et fleksibelt bygg med romslige mål er ofte det mest bærekraftige valget. Les mer om vårt arbeid med miljø og bærekraft.

Kostnader og investeringsbudsjett

Hva påvirker kostnaden for å bygge en industrihall?

Det finnes ingen fast pris per kvadratmeter for en industrihall, siden kostnaden avhenger mye av forutsetningene. De viktigste faktorene er:

• Grunn og fundamentering Dårlig grunn som krever peling, forsterkning eller sanering, kan påvirke budsjettet kraftig.
• Grunnarbeider rundt bygget Harde flater for lastebiler, parkering, overvannshåndtering og tilknytninger til vann, avløp og strøm.
• Bæresystem og klimaskall Spennvidde, fri høyde, laster, materialvalg og hvor mye isolasjon som trengs.
• Installasjoner Ventilasjon, varme, elektro, sprinkler, trykkluft og prosessinstallasjoner kan utgjøre en stor del av kostnaden i et produksjonsanlegg.
• Kontorer og personalrom En stor kontordel øker kostnaden per kvadratmeter sammenlignet med en ren lagerhall.
• Prosjektering, tillatelser og gebyrer Arkitekt, konstruktør, tekniske rådgivere, kontrollansvarlig, byggesaksgebyr og tilknytningsavgifter.

Hvordan riktig planlegging reduserer bygge- og driftskostnader

Den største muligheten til å påvirke kostnaden finnes i starten av prosjektet. Noen eksempler:

• En kompakt bygningsform med effektiv flyt gir mindre areal å bygge, varme opp og vedlikeholde.
• Et rutenett for bæresystemet som stemmer med pallereoler, porter og fasadeelementer, gir mindre svinn og færre spesialdetaljer.
• Komplette arbeidstegninger gir sammenlignbare anbud og færre tilleggsbestillinger under byggingen. Se vår side om konkurransegrunnlag.
• God isolasjon, varmegjenvinning og smart styring koster litt mer ved byggestart, men senker driftskostnaden gjennom hele byggets levetid.

En tidlig byggekalkyle gir et realistisk bilde av investeringen før beslutningen tas, og gjør det mulig å sammenligne ulike alternativer.

Fra idé til ferdig industrihall

Byggeprosessens steg

1. Behovsanalyse og romprogram: virksomhetens krav, flyt og framtidige behov sammenstilles.
2. Tomtevalg og forstudie: reguleringsplan, geoteknikk, transport og tilknytninger kontrolleres.
3. Skisser og utforming: arkitekten utarbeider forslag til plassering, planløsning og utforming.
4. Søknadsdokumenter og søknad: tegninger og underlag sendes til kommunen.
5. Teknisk prosjektering: bæresystem, installasjoner og brannsikring prosjekteres og samordnes.
6. Arbeidstegninger og innkjøp: komplette dokumenter utarbeides, og entreprenører gir anbud, enten som utførelsesentreprise eller totalentreprise.
7. Teknisk samråd og igangsettingstillatelse: kommunen godkjenner hvordan prosjektet skal gjennomføres og kontrolleres.
8. Bygging: bygget oppføres med kontroller etter kontrollplanen.
9. Sluttsamråd og ferdigattest: når kommunen har gitt ferdigattest, kan virksomheten flytte inn.

Profesjonell prosjektledelse og teknisk samordning

En industrihall involverer mange aktører: arkitekt, konstruktør, installasjonsrådgivere, brannrådgiver, kontrollansvarlig, kommunen, nettselskap og entreprenører. Uten noen som holder sammen helheten, er risikoen stor for at spørsmål faller mellom to stoler. Med en samlet prosjektering, der én part samordner de tekniske fagene, blir beslutningsveiene kortere og dokumentene mer enhetlige.

Vanlige feil å unngå

• Å kjøpe tomten før reguleringsplan og geoteknikk er kontrollert Byggeretten eller grunnforholdene kan gjøre prosjektet dyrere enn planlagt.
• Å bestemme arealet før flyten er klar Resultatet blir ofte en hall som er for stor på feil steder og for liten der det trengs.
• Å glemme framtidige laster og utvidelser Traverskran, solceller og et senere tilbygg må være med i bæresystemet fra starten.
• Å undervurdere strømbehovet Mangel på effekt kan forsinke innflyttingen lenge.
• Å ta med brannsikringen for sent Grenser for brannceller og rømning påvirker planløsningen.
• Å innhente anbud på ufullstendige dokumenter Det gir anbud som er vanskelige å sammenligne og dyre endringer under byggingen.

Vanlige spørsmål om å bygge industrihall

Arkigroup hjelper deg fra idé til ferdige dokumenter

Arkigroup AB er et svensk arkitektkontor som har eksistert siden 2018 og tar oppdrag i hele Sverige. Hos oss jobber arkitekter, konstruktører og interiørarkitekter i samme team. Det betyr at du får arkitekttegninger, konstruksjonstegninger og tekniske dokumenter fra ett og samme kontor, i stedet for å samordne flere rådgivere selv.

For industrihaller, verksteder og lagerbygg utarbeider vi:

• Arkitekttegninger og dokumenter for byggetillatelse.
• Plantegninger, fasadetegninger og snittegninger.
• Konstruksjonstegninger og tekniske dokumenter.
• Planlegging av arbeidsflyt, maskinplassering og intern transport.
• Samordning av ventilasjon, VVS, elektro og brannsikring.
• Prosjektering av kontorer, garderober, personalrom og lager.
• Teknisk samordning gjennom hele prosjekteringen.

Vi har blant annet utarbeidet arkitekttegninger, arbeidstegninger og visualiseringer for en industrihall for byggevarer og butikk for Nordströms i Linköping.

Planlegger du å bygge en industrihall, en lagerhall eller et produksjonsanlegg? Begynn med en gratis samtale på 20 minutter med en av våre arkitekter. Deretter får du et tilbud med tydelig pris innen 24 timer. Ring oss på 013-15 10 00 eller be om et tilbud.